Avslutningstur

Da var det siste turen med hundelinja. Vi reiste torsdagen, og kom hjem fredag. Ikke store turen, men utrolig fin. Vi kjørte alle elevene og 8 sleder med 32 hunder, opp i fjellbygda. Her var det fortsatt meter med snø, så vi satte i gang å lesse av og bagasjen i sledene, så vi kunne dra. Mona fortalte oss at vi ikke skulle stresse i det hele tatt i dag. Så vi tok alt med ro, koste oss på sledene.
'
Jeg fikk kjøre med Niklas, og måtte stå på ski ene veien. Turen frem til campen tok 4 timer. Først i scooterspor, og så måtte vi ut i løssnøen, for å følge elva til jakthytta vi skulle campe ved.


Vi på ski måtte trappe opp campen, der teltene skulle stå, mens 2 av de store og sterke guttene vi hadde med oss, gravde en sittegrop, med stor bål-plass. Vi fikk utsikten rett ut over "vidda".

Kokken hadde kjøpt biff til oss. Som han skar opp i strimler og krydret. Vi måtte spikke pinner, som vi snurret biffen rundt, og grilla på bålet. Det var himmelsk. Alle satt der i 2 timer og nøt maten, med biff, pitabrø, salat og dressing.

Utover kvelden satt vi bare foran bålet. Noen gikk i seng 11, og før den tid. Andre ble sittende til 2 på natten. Været var fantastisk, med sola oppe hele dagen. Og den var nede 11 tiden. Da månen lagde månelys. Det så ut som det var 5 på morgenen når klokka var 12.

Vi fikk også besøk av en ørn, mens vi spiste. Fikk ikke tatt noen bilder av den, men den var der. Og svevde over hodene våres, til den så alle som satt der, og forsvant. Det ble mye god latter rundt dette bålet. Til dessert fikk vi sjokoladepudding og vaniljesaus. Kokken hadde også gitt med 2 plater med sjokolade.

Mona begynner å bli litt redd for hva slags sketsjer vi har med i revyen om hun eller Reidar. Dette kom godt frem. Det var mye snakk rundt denne revyen fra henne. Et annet tema dukket opp, og Mona var enda på temaet revy, og klarte ikke å følge helt med.

Vi la oss utover natten, en etter en. Dagen etter måtte vi stå opp 8. For vi måtte tross alt rekke og komme hjem til lunsj. Turen hjem ville ta 3 timer regnet vi ut.

Så var det reisen hjemover. Siste turen på slede i år, for meg. Men en minnerik tur, med mye kos, moro og for en gang skyld, hadde vi været med oss. Dette fortjente vi.

I kveld drar vi alle til Lofoten, som også skal bli en kosetur. 5 dager. Planen er å ta hurtigruta fra Tromsø etter midnatt. Vi ankommer Lofoten 6 på ettermiddagen i morgen. Der vi må gå 6,7km til en folkehøgskole vi skal overnatte i gymsalen til. Videre 2 dager, får vi en leid buss som vil hente oss, og ta oss med til en rorbu, der alle skal overnatte en natt, og så er det tilbake til fergen og sove der. Jeg må ta meg selv i skinnet, og huske å ta masse bilder.


Og sist men ikke minst, en veldig god nyhet! Til høsten skal jeg til Trondheim! Kom inn på skolen jeg ville. NKF (Norges kreative fagskole). 3D og animasjon.
Livet går videre og fremover.

Kveldstur i fjæra.

Var ute og gikk med Olga og Texas i stad.
Det er utrolig fint nå på våren. Snøen smelter og det er lyst til klokka 9-10 på kvelden. Sola strømmer inn før 7 på morgenen. Har hatt hundegårdsvakt og endelig ferdig. Det er egentlig veldig koselig. Men hver dag føler man at man ikke har tid til noe annet. Det er også sant, fordi man sitter og venter til neste gang man må ut og mate, møkke og igjen mate.
Her er noen bilder fra turen. =)

Sameland

Dette er Elvis. Han er kjendis! Han har vert med i filmen Kautokeino opprøret.
Her om dagen var vi med opp til "sameland". Vi fikk et godt innblikk i reindrift, og hvordan kulturen til samene er.
Vi måtte kjøre ca. 2 timer fra skolen. Og så var vi der, og ble vell møtt med 2 rein. En sky en, og kose-reinen "Otto. Navnet fikk han av lag nr. 6. Der jeg var så heldig å få være med. =)

Vi hadde rein-kjøring. På kjelke. Kommer ikke på navnet til den reinen som blir kjørt, til høyre der. Men han var en sprinter. I motsetning til Elvis. Elvis kunne holde ut i flere timer. Mens han her, bare satte i gang. Og den hunden der, bjeffet konstant, og dro igang reinen. Og så klart ble reinen lei, og både sparket og løp etter bikja. Hunden var en utrolig fin lapphund. Thomas fikk prøve å snørekjøre.

Reinen gikk fort de første meterne, ved å bli klasket på ræven. Og så stoppet den, og travet så vidt. Og det endte med at Thomas måtte dra reinen tilbake til start.
Jeg har funnet ut det, at rein er noen ordentlig kule dyr. De er så stae, og gjør akkurat som de vil. Har de ikke lyst til å gå til venstre, så gjør de ikke det heller. Utseendemessing, er de utrolig fine. Vi fant ut at de har kanin nese, og hovene ser ut som kanin ben, bare med litt større klør/negler. Hovene deres var merkelige. I steden for hovene til hester, eller kuer, eller noe annet, så ser det ut som 3 negler. To store som står rett ut og, ja...

Vi fikk også rebus-løp, på noe hvis. Jeg var på lag med Line, Andrea, Sverre og Niklas. Og så klart så vant vi! Og kom hjem med et reinskinn, sameflagg og et par horn fra et rein. Og så klart må vi trekke dette på alle sammen. Men synes reinskinnet bør trekkes på de som ikke har reinskinn. Men tror det ordner seg.
Så kom vi inn igjen, i lavvoen. Her var det en liten same, som hadde med seg tromme, og joiket for oss. Han fortalte oss det, at en same som joiket sin egen joik, ble som oftet tatt som en som likte seg selv veldig godt. Men siden det var oss, var det greit. Og så klart var alle med og joiket Sami Ednan.

Det var en utrolig fin dag, og nesten alle sov på bussturen hjem.

Lettelse

Det har nå gått en stund siden jeg skrev noe sist. Det har vert praksis uke, og jeg har jobbet på FOD-gården i Oslo.
http://www.fod.no
Og det har dannet seg en del meninger om hundestell, både på gården, og eiere av hundene. Og de som vil ha hund i hjemmet, burde gå igjennom noe aka oppkjøring, til førekortet. Altså, et program for de som vil ha hund, eller en del tester, som vil gi et merke på at den personen kan få lov å ha stell av en hund.
Men slik er det ikke, og dessverre blir det stressede hunder som igjen må finne nye eiere, men i tillegg har problemer fra sist eier.

Jeg sitter nå med en del tanker. I dag var jeg hos en healer, for å ordne opp i en del av tankene. Jeg fikk en del energi tilbake. Jeg var helt tom. Jeg fikk høre litt fra min farmor, og det var godt. Fikk mer forståelse hvor sorgen, aggresjonen kom fra. Jeg må jobbe med meg selv, å akseptere at farmor er her for å hjelpe meg. Og jeg merker det, etter at healeren har hjulpet meg mye allerede, å kjenne kontakten med farmor. At jeg må la sinnet over at jeg ikke fikk ta farvel. Det var en grunn til det, som jeg må akseptere. Og jeg kjenner nå hvor stolt farmor er av meg.