Hjemkomst til Malangen.

Da har jeg vert hjemme i Malangen siden fredag kveld.
Turen på svaldbard har vert utrolig fin. Det var en del bagasje som måtte med. En full minibuss med 16 personer, og alt utstyret, ente med at vi måtte sitte oppå og under bagasjen. Flyplassen gikk greit. Alle syntes bagasje-mannen var en sinna-mann. Men selv syntes ejg han var grei nok. Med et smil, og leke litt blond, får man til det meste. Jeg hadde jo bakket bagen min best mulig, med et liggeunderlag mellom håndtakene, et til hengende på siden med 2 kjeler i en snor, på bagen. Så var det da skiposen med primusflasker og masse annet rart i. Som bagasjemannen sa; "Du ser ut som en sigøyner". Så jeg ba han om å hjelpe meg. Vell... Det han gjorde, var å fikse 5 kollier til meg. Dette da på skolens regning.

Vi ankom Basecamp, som er hotellet. Vi fikk rom nøkkel, og opp bar vi bagasjen. Rommet var utrolig fint.
Bare se:

Vi fikk Sod med reinsdyrkjøtt, og det var veldig godt, synes nå jeg.
Det ble nogen lunde tidlig i seng, sånn rundt 1 tiden... For å være opplagte til daen etter, da vi skulle ut på tur.
Morgenen kom, vi hadde pakket klart pakksekekr og abger til å ta med i sleder. Så fikk vi låne utstyr av Basecamp. Og turen gikk videre til hundegården.

Vi kjørte hundeslede og noen måtte stå på ski hengene bak sleden. Det begynte å bli mørkt, og vi ankom campen. Det var rett og slett villmark. Vi måtte sette alle 80 hundene i en sirkel rundt campen, for sikkerhet mot isbjørn. Samme kvelden, var vi en is grotte. Det var gravd ut kun et lite hull, og litt nedover i snøen, så kom vi til is, vi måtte klatre og skli for å komme videre inn. Nederst var det varmere enn oppe over bakken. Det var utrolig fint og spennende. Og uten lys, var det helt svart, og umulig å se noen ting. Det var også fulltendig stillhet fra noe av omverdenen.

Neste dag måtte jeg hjem, pga ryggproblemer. De andre dro videre inn i villmarken, mens jeg satt på med scooter hjem igjen til hotellet. Så da var jeg ute og gikk i Longyearbyen og andlet meg ny dunjakke og en flott lue av skinn og kannin pels.

Slik fåregikk den dagen, og neste dag kom Magnus hjem, med slådd skulder. Så vi holdt hverandre med selvskap, og gikk på kroa for å ta oss en matbit.
Så var det siste dagen. De andre kom tilbake til hotellet, og en halvtime etter dro alle sammen på scooter-tur. Og vi så sola for første gang denne vinteren på Svalbard. Det var et utrolig syn. Nede i Longyearbyen kunne du ikke se sola. Men var fortsatt "lyst" fra 10-11 på dagen til 15-16. Var så vakkert blått lys. Denne aftenen fikk vi servert Entreco og sjokoladekake. Herlig. Og en liten gjeng dro på SvalBar. De solgte popcorn som vi momset i oss.

Da var det hjemreisedagen, fredagen. Og sitte på flyet hjem var greit nok. Og så var det å få all bagasjen inn i minibussen igjen, og hjem til skolen. Fått inn bagasjen på rommet, så var det godt å legge seg. Men det er et savn til Svalbard. Den villmarken, rett utenfor døren. Det vakre området, det er noe jeg alldrig glemmer.